November er internasjonal epilepsi bevisstgjøringsmåned

Dette er epilepsimerket, et lys på en blå bakgrunn. Alle som går med dette merket har epilepsi.

Det er ganske mange forskjellige anfall. Alt fra de helt små, som andre ikke engang merker, til veldig synlige og skremmende.

Fokale anfall kan være veldig forskjellig fra person til person

mens GTK er temmelig likt for alle

Når vi våkner opp etter anfall, kan vi være ganske så omtåket, så la oss få lov til å slappe av å komme tilbake til oss selv. Det er ikke behov for legehjelp utenom ved skader eller langvarige anfall

Fikk den bursdagsgaven jeg ønsket meg

I skrivende stund er det gått over til 16.oktober, og jeg er godt over til å være 40 år.... Mitt største bursdagsønske var å ha en bursdag helt uten merkbare anfall. Noe jeg aldri har hatt. Selv var jeg litt skeptisk denne dagen, for jeg er i en periode der jeg normalt sett har endel opphopninger av absancer. MEN, til tross for det, fikk jeg faktisk en hel dag uten ett eneste merkbart anfall. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er kjempefornøyd med dagen. Jeg har hatt en suveren dag, på flere måter. Familien har husket meg, jeg har fått massevis av bursdagsmeldinger på facebook, OG jeg fikk ikke ett eneste anfall... hvem i dette huset kunne trodd det skulle skje på fødselsdagen min for 1 år siden? Jeg hadde ikke engang turt å ønske meg det, hvis det ikke hadde vært for at jeg hadde sett hvor effektiv dietten har vært for meg i det siste. Er så takknemlig for at jeg etterhvert fikk prøve denne dietten, selv om det har tatt sin tid :D

Epilepsi og ketogen diett: Har fått den beste 40 års gaven jeg kunne tenke me...

Epilepsi og ketogen diett: Har fått den beste 40 års gaven jeg kunne tenke me...: Allerede før jeg fyller 40 år, har jeg fått den beste bursdagsgaven jeg noensinne kunne ha drømt om.... Jeg har fått et liv som ikke er preg...

Har fått den beste 40 års gaven jeg kunne tenke meg allerede FØR jeg fyller 40

Allerede før jeg fyller 40 år, har jeg fått den beste bursdagsgaven jeg noensinne kunne ha drømt om.... Jeg har fått et liv som ikke er preget av anfall, anfall og atter anfall. Ikke for det...jeg har vært deprimert eller noe over anfallene. Har vel mer tenkt at det er en del av meg, og det er slik jeg er, på godt og vondt, og da får man gjøre det beste ut av det. Men, når det blir veldig mange anfall, som det alltid har vært på meg, så er det på en måte med å definere en, om man vil eller ikke. Men etter jeg starta på dietten, er anfalls-mengden såpass redusert at nå er det ikke lengre anfallene, men jeg selv, som definerer meg. Jeg er ikke lengre konstant sliten, trøtt og uopplagt, men heller våken og opplagt. Det er så forfriskende deilig å ha dette livet jeg har nå, og kvalmende å tenke på hvordan livet var for knappe 2 mnd siden. Jeg vil ikke dit igjen... ALDRI!!!! Jeg føler jeg har fått livet i gave, egentlig. En frihet jeg ikke husker å ha hatt noensinne. Friheten til å slippe å være sliten i hodet etter anfall. Friheten til å klare å slappe av om kveldene, og slå av hodet når jeg skal sove...Og ikke minst, friheten til å være opplagt allerede når jeg står opp. Ikke oppleve hver eneste dag at det drøyer 1-2 timer fra jeg står opp, til jeg er i stand til å fungere. Livet mitt begynner NÅ....klart, jeg har hatt et kjempegodt liv fram til nå jeg, altså. Jeg har aldri latt epilepsien være et hinder for meg ift å leve, men nå kan jeg leve ennå mer, uten så mange anfall.... OG...det er ikke minst godt for de rundt meg, som lever med meg hver dag...

Pasta og kjøttdeig med saus til middag idag....

Dvs, hjemmelaget pasta, altså.... Fant en kjempefin oppskrift på hjemmelaget pasta inne på nettet. Så den MÅTTE jo prøves. Kjøttdeigen hadde vi i kjøleskapet, så det var bare noen få ingredienser vi trengte.... I selve pastaen var det jo nesten ingen ingredienser overhodet, så den var utrolig enkel å mikse sammen, og det tok også veldig kort tid å lage til pastaen slik at den var klar til å spises

Her er oppskriften:

4 egg
125 gram kremost (vi brukte Tine Kremost, naturell, men går sikkert an med andre)
35 gram Fiberhusk eller Psylium

Så trenger man 2 bakepapir
Olje til smøring av det ene bakepapiret

Ovnen settes på 150 grader

1. Pisk de 4 eggene
2. Tilsett deretter Kremost og Fiberhusk/Psylium og pisk dette sammen
3.  La røren svelle i 10 minutter slik at røren blir tykk
4.  Rør igjen og hell deigen ut på et bakepapir
5.  Legg så et bakepapir som er smurt med olje og legg det med oljen ned i deigen og kjevle ut deigen så det blir ganske så tynt og dekker ett stekebrett.
6.  Stekes i ovenen i 10 minutter, dra så av det øverste bakepapiret og la den kjøle seg ned.
7.  Ønsker du å lage tagliatelle så ruller du pastaen sammen og skjærer med en skarp kviv tynne skiver.

Sånn ble det etterhvert seende ut når hele middagen ble servert. Kjempegodt, og veldig mettende, og veldig lite karbohydrater. I all pastaen som ble laget (nok til 4 posjoner, var det i underkant av 4 karbohydrater)

Vi møtes på Spesialsykehuset

Da ble det til at noen av oss som går på diett, møttes på Spesialsykehuset for Epilepsi for å snakkes, lage mat og spise sammen på søndagen. 2 var inne for 2-årskontroll nå, og vi andre kom som gjester. For oss som ikke har gått på dietten like lenge var jo dette en mulighet som var helt utrolig, hvor vi kunne høre deres erfaringer og få kontakt med de som har mer kjennskap til å gå på en slik diett. Selvfølgelig blir det mye snakk på mat i forhold til sykdommen. Innvirkning, hvor lang tid det har tatt før man merker noe osv. Og man ser jo fort at det her gjelder, som på vanlige medisiner, at det er veldig individuelt hvor fort og hvor bra kroppen responderer på denne typen behandling.
Jeg tror det er ganske mange som kunne hatt nytte av å testet ut denne typen behandling, men som ikke helt tar sjansen. Kanskje er noen redde for at de nesten ikke kan spise noe som helst mat lengre? Men da tar de feil. Noe må vi unngå, helt klart, men det meste kan vi spise. Hovedprinsippet er egentlig at vi er nødt for å lage maten fra bunnen av. Ellers er mye tilpasning. Istedetfor pasta eller spaghetti, kan man bruke squash. Istedetfor potet, kan vi bruke aubergine eller blomkål(til mos).

Som sagt, når vi møttes på søndagen, lagde vi mat. Forrett, middag og dessert...

Forretten bestod av avokado fylt med reker i majones/rømme med frø fra granatepler strødd oppå

Til middag hadde vi lasagne. Vår lasagne er laget med squash istedetfor pastaplater, men smaker ypperlig.

Til dessert hadde vi pannacotta med rørte bringebær i sukrin+. Dette glemte jeg selvfølgelig å ta bilde av, men kjempegodt var det likevel.

Snart ferdig med 5.uke

Og jeg blir bare mer og mer overrasket over hvor bra dietten virker på meg. Riktignok går utviklingen litt saktere nå, men det har jeg vel også regnet med, siden den hadde en så voldsom positiv utvikling i startfasen. Nå, siste uka, har absansene liggi jevnt på daglig 1-2 merkbare, og null myokloner, men til gjengjeld har kjenner jeg at jeg har begynt å få høyere toleranse for diverse faktorer som jeg tidligere var fryktelig ømfintlig over. Som f.eks skarpt lys, der tåler jeg nå skarpere enn tidligere, før jeg merker noe, hvis jeg ikke har solbriller. Jeg kan også merke at jeg har høyere toleranse for stress, og jeg klarer mer i hverdagen. Føler meg rett og slett i en mye bedre form enn jeg noensinne har vært. Og det som er ennå mer fantastisk, er at folk rundt meg, uavhengig om de kjenner til at jeg går på dietten eller ikke, merker også at jeg er i bedre form og fungerer bedre. De bemerker at jeg ikke stopper opp og detter ut like mye... Da skal jeg være kjempe-fornøyd

Phuu så letta jeg er nå

Da er turen på Spesialsykehuset for Epilepsi unnagjort med det det innebar av samtale med ernæringsfysiolog, lege, blodprøver og alt ellers som ble tatt av prøver.
Jeg var rimelig spent da jeg satt meg ned i møte med ernæringsfysiologen som lurte på hvordan det var gått, og om hun kunne få se anfalls kalenderen min.Hva kom hun til å si egentlig? At jeg drev å innbilte meg ting? Selv om jeg helt tydelig har sett hvor bra dette har virka har jeg liksom ikke klart å tro helt på det da. Men ernæringsfysiologen bekreftet faktisk, at joda...dette kunne nok stemme. Riktignok ville hun sjekke opp Glut1 nivået mitt, men trodde ikke det var noe der. Legen sa det samme senere på dagen.... tenk det... da er det faktisk sånn at jeg kan begynne å tro mer på at dette skjer også.
Så nå håper jeg bare framgangen fortsetter. For det er klart, at som med alt av medisin kan jo dette også ha en periode da det virker for så å stoppe opp. Men en ting er sikkert. Så lenge dietten virker så holder jeg meg på den...ser jo hvor mye bedre livskvaliteten er blitt nå, bare i løpet av 4 uker...