Allerede før jeg fyller 40 år, har jeg fått den beste bursdagsgaven jeg noensinne kunne ha drømt om.... Jeg har fått et liv som ikke er preget av anfall, anfall og atter anfall. Ikke for det...jeg har vært deprimert eller noe over anfallene. Har vel mer tenkt at det er en del av meg, og det er slik jeg er, på godt og vondt, og da får man gjøre det beste ut av det. Men, når det blir veldig mange anfall, som det alltid har vært på meg, så er det på en måte med å definere en, om man vil eller ikke. Men etter jeg starta på dietten, er anfalls-mengden såpass redusert at nå er det ikke lengre anfallene, men jeg selv, som definerer meg. Jeg er ikke lengre konstant sliten, trøtt og uopplagt, men heller våken og opplagt. Det er så forfriskende deilig å ha dette livet jeg har nå, og kvalmende å tenke på hvordan livet var for knappe 2 mnd siden. Jeg vil ikke dit igjen... ALDRI!!!! Jeg føler jeg har fått livet i gave, egentlig. En frihet jeg ikke husker å ha hatt noensinne. Friheten til å slippe å være sliten i hodet etter anfall. Friheten til å klare å slappe av om kveldene, og slå av hodet når jeg skal sove...Og ikke minst, friheten til å være opplagt allerede når jeg står opp. Ikke oppleve hver eneste dag at det drøyer 1-2 timer fra jeg står opp, til jeg er i stand til å fungere. Livet mitt begynner NÅ....klart, jeg har hatt et kjempegodt liv fram til nå jeg, altså. Jeg har aldri latt epilepsien være et hinder for meg ift å leve, men nå kan jeg leve ennå mer, uten så mange anfall.... OG...det er ikke minst godt for de rundt meg, som lever med meg hver dag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar